caput hominis

the machine

has ceased

to function


it is, as such

an ex-machine


it still emits a

sound - like an

unhenged jaw

singing


lyrics

reflecting the

remnants of it's

purpose


known as «none»


an incarnation

of the undead

and their mantra


walk on


the machine

has ceased

to be


a machine


now only

valuable as

the sum of

it's parts


an arm, a leg

a brain, a heart


inaptitude

you know

my name


turn me off

and let me

on

Til Antien Mayo

kjenn meg ei
forglem-meg-ei
jeg er en majonestube
men forbruk meg ei
det klamme slimet
under huden
hører til på
innsiden
under tiden
kan du lese
instruksjonene
på siden

din feige
feige jævel





Sirkelvirkelighet

vi har flest
nerver
i munnen
og ingen i hatten
det finnes liv
under bremmen
men det vil
du aldri høre
meg si

vi er
supralunare
hvis du
ser meg er jeg
i bane
om du skal andre
veien vet vi
først når
du har
passert

Niklas anmelder tegneserier: EON - O' jul med din vrede

poundusbanner1
EON

Det første bladet vi skal ta en titt på denne jula er Lars Lauviks EON med albumtittelen "O' jul med din vrede". Det kan virke som en lovende start, i og med at jeg er svak for dårlige ordspill på kjente sangtekster, men det får da være grenser! Uansett, EON er en med tiden velkjent serie blant oss nerder, og ikke helt ukjent blant den gemene hop heller i og med at den lenge gikk i det mindre obskure bladet Pondus før den tidlig i år fikk sitt eget blad. Etter det jeg forstår, hovedsakelig fordi godeste Øverli ved en anledning la igjen en gave, i form av et avkappet hestehode, på Lauviks hodepute. Alltid et godt tegn på hvorvidt dine foreldre ønsker deg ut av huset. I stedet for å kapitulere, valgte han altså å utvide. Men alle gamle synder er for øyeblikket tilgitt, for det er jo julealbumet vi skal se på. Den burde jo få med seg det viktigste julebudskapet, Gud er jo tross alt med som en av hovedkarakterene!
karaktereon2
Gud (f.v.), Gonzales, Tetra, Freddy og Sulle. Jeg synes synd på Lauviks eventuelle barn.

Forsiden: 4

Forsiden er symmetrisk og fin å se på, men litt kjedelig med alle de vanlige julesymbolene: EON-logoen omkranset av snø, en mørk stjernefyllt himmel, skyer, en av hovedkarakterene med nisselue og et snipersikte i panna og ikke minst den vanlige transe-engelen i blomsterkjole, stråhatt og med en tommy-gun i den ene lanken. Gjeeesp!

 Spesialhistorien: 2


Jesus er tilbake. Og han er ikke spesielt interessert i å feire bursdagen sin. Så lite interessert, faktisk, at han føler det er passende å legge til side alle de pysete tingene han sa i det nye testamentet. En etter en forsøker Tetra (som jages med kuler), teddybjørnen Smoochie (som riktignok bryter ned selvtillitten til Jesus, pluss i boka for det) og til slutt Gonzales å jage/jekke guttungen til den nå pensjonerte Gud ned på bakken (noe som jeg tror går nye lesere hus forbi). Gonzales lykkes til slutt med militære middler og, selv om vi ikke ser det, er det nok ikke fritt for at en og annen engel daler ned i sin egen blodpøl. Det hele ender svært forutsigbart, uten at jeg skal fortelle hvordan for de av dere som ikke har lest denne serien før. Hvem skulle tro at en plotline kan virke like sprø og morsom selv den 35 gangen du leser den? Skjerpings!

 Resten: 4

Det er her disse juleheftene virkelig lopper deg, for etter den vanlige spesielhistorien, som går over 5-10 sider, er gjerne resten av bladet fyllt med gamle serier, til ergelse for gamle lesere. Når det er sagt, skal det nevnes at EON fungerer mye bedre i dette formatet og at utvalget ikke er heldumt. Jeg har sett bedre, men stripe-historiene virker langt mer inspirerte en den tamme og forutsigbare innledningen. Lo jeg? Ikke egentlig, men husk at jeg har lest dette før. Det skal nevnes at EON nok er en temmelig kjønnsbestemt serie, noe som understrekes i den konstante umotiverte volden, latterliggjøring av stort sett alle kvinnfolk som er med i serien og ikke minst striper som den hvor Tetra skal rulle en snøball og ender opp med å rulle opp all hundeavføringen under snøen. Det er ikke sånn at jenter ikke kan le av dohumor, det er bare ikke forventet av dere - og hvem gidder vel å gjøre noe som ikke er forventet av en? ... Ikke svar på det.

Totalt: 3

Selv om jeg er glad i ordspill, er jeg enda mer glad i logikk og tittelen til denne utgivelsen har ingen. Vrede? Kanskje spiller det mer på følelsen man sitter igjen med etter å ha lest bladet enn selve innholdet. Jeg har merkelig lyst til å kvele noen, og jeg tviler på at en hvilken som helst nakke vil gjøre susen.

Ta det helt med ro. Jeg er en rimelig fyr. Jeg har ikke helt uten videre tenkt å ta livet av et annet menneske på den måten. Jeg er da humanist. Så, Lauvik: du skal få to dagers forsprang, men det er bare fordi du var i Pondus.

eonalbum08

Neste gang: Pondus

PS: Jeg beklager til alle blodfans at det tok så lang tid for meg å få surret meg til å skrive denne, men jeg har liksom et liv, da. Hvem tror du at du er? Dust.

Ny serie!

poundusbanner1
Nå som nettene blir lange og kulda setter inn er det heller lite som skjer i det ganske land. Mellom forbanning av værgudene og nevekamp med isbjørner i gatene, er det lite sprell å finne på. Riktignok er det de som finner på å spenne treplanker på beina og setter utfor en bakk, eller til og med drasser dem over rett mark, men det skal du slippe å fornedre deg til denne jula. For etter at trærne feller bladene og disse er begravet, er det noen som har funnet ut at det er moro å hogge disse ned, maltraktere og omforme dem for deretter å skvette trykksverte på dem og, på pur faen, kalde produktet for blader. Noen av disse plantelikene blir brukt til å spre underholdning til barn og voksne ved at noen har tegnet i dem, i et desperat forsøk på å skaffe seg venner. Litt som han gutten som spiste fluer på kommando og kjøpte alle de nye playstationspillene for å invitere deg med hjem når du var liten. Jeg har ikke noe imot at de er traumatiserte og trenger å få utløp for dette, men når de blotter seg i full offentlighet er streken nådd. Derfor har jeg valgt å anmelde et utvalg av de mest notoriske av disse på min blogg med den forhåpning at autoritetene får nyss om dette og tar nødvendige steg.

Nevnte jeg at de tjener penger på det også!?!

Først ut er EON av Lars Lauvik.

larslauvik2
Vil du være med hjem og spille Tekken 2?

Romeo is bleeding

strippetannsnitt1
Ce n'est pas moi, c'est les autres!

Kjære leser, du er kanskje litt forvirret nå. En overskrift som hentyder til vår tids fremste romantiske symbol akkompagnert av et bilde av en voldsforbryter. Er dette nok en krass kommentar i den endeløs debatt om seksualmoral og skjørtekant? Nei, så vel er det ikke. Jeg tar nemlig tid ut av min travle semesteroppgaveskrivende hverdag for å sende dere et budskap om det som står meg nærmest, ja selve det som gir min eksistens mening: skammløs selvhevdelse.

egonet3
Legg merke til størelsesforholdet mellom sirklene

Det har seg nemlig slik at jeg i denne bloggen bruker et slags slagord. Du har ikke lagt merke til det, men det er ikke desto mindre til stede og jeg føler dermed at det er på sin plass at jeg skriver litt om dette. Slagordet, eller mottoet om du vil er som følger: Jeg er ikke meldt på noe bli-mann-kurs! Dette er, som dere alle kan observere fritt, en litterær perle av Wergelandske proporsjoner. Slagordet, i seg selv, inneholder alle elementene til en klassiker: provokasjon, vidd, finesse og ikke minst tidløshet.

Nå vil kanskje en eller to av dere (halvparten og alle som dere heter på folkemunne) ta dere i å undre om Niklas har tatt for mange vitaminpiller i dag. Og, ja, jeg har en overdrevent sunn livsstil, så spørsmålet er absolutt berettiget, men det er nå altså ikke tilfellet. Årsaken til at jeg ser mitt snitt til å bedrive slik selvopphøyelse, er ikke, som mange ville tro, at jeg mener jeg burde være stolt over meg selv, alt jeg sier er at du burde være det. Ingen blir profet i eget land heter det, så nå er det jaggu på tide - og hva er vel proftenes oppgave om ikke å oppheve seg selv som den guddommelige høyre hånd. Hver er så den fryktinngytende håndens eier i dette tilfellet?

andrebjerkeskulerstygt
André Bjerke - if looks could kill

"Men Niklas", hører jeg dere gauler indignert, "André Bjerke var da slettes ikke kjent for sin slagord - dessuten er du mye kjekkere!" Og det har dere selvfølgelig helt rett i. André Bjerke var en ordkunstner uten like i flere sjangere, men mest kjent er han kanskje for sine dikt på rim. Jeg må nå innrømme at jeg har ført dere bak lyset. Jeg har drevet et taskenspill som mange vil mene er under min verdighet. Til mitt forsvar kan jeg bare si at jeg kun har hatt deres velbefinnende for øye. Som en som for første gang ser lyset etter bare å ha kunnet se skygger på en hulevegg, trenger deres øyne å tilpasse seg dette nye storartede. Slagordet er nemlig ikke et slagord i det hele tatt, det er hentet fra et dikt, eller mer presist en sangtekst. Det er nå bildet øverst på siden blir relevant, for teksten som følger er skrevet med et element fra det i tankene. Har du noensinne hat følelsen av at det er noe som mangler i ditt liv?

Amputert

mine smil blir
tomme og triste
uten 
deg der

mindre viril fordi 
jeg mangler
i truten
ditt nærvær

du forsvant
som tatt av
futen
mon han var her

(ref:)
ååå
mangler tann-blues
å spise uten deg 
er å kalle vann juice
jeg er ikke meldt på
noe bli-mann-kurs

jeg bare ønsker meg en
tann-blues

tannblues
Blues = solbriller = kul

De som vil lese verket i sin helhet kommer langt ved å klikke på tittelen. De som søker mitt vennskap gjør klokt i å bruke sine musikalske evner til å sette toner til verket. Til tross for mitt drevne håndtlag med ord, er jeg desverre både tonedøv og har sangstemme som en hobbit (selv om jeg ser ut som ungen til Legolas og Aragorn*). Alle dere som vil surfe på den kommende populæritetsbølgen min, kan lage seg en profil på dikt.no og anbefale alle kreasjonene mine.

Hva har tittelen med noe å gjøre? Nei, si det. Men du kan jo forsøke å google den, så finner du kanskje noe du liker din sjuke jævel. Til slutt skal mesteren få tale:

"Hva kan vi stille opp mot slikt, vi ordets døgenikter? Hva nytter det å skrive dikt når epletreet** dikter?"
bjerkesign

*Til de som ikke visste det fra før av: Arwen er bare et alibi.
** Hvorfor han kaller meg dette, aner jeg ikke.

Valley mist (revisited)

You

who taught me

to be cruel

and live by

my own set

of rules


you

who put me

in a dreamless

state

fearing I

would dream

your fate


I saw you

and you were

awake


I don't know

you anymore

never saw your

place or

walked your

floor


what I felt

back then

was rain

and when it

left it left

a vein


I saw you

and you were

awake


all along

you were a

cloud

it matters

not it rings

aloud


I saw you

and you were

awak

living by

another lake

 

regnskyaaraksfjorden

Jump aboard and close your books

Fått tilbake første semesteroppgaven min i dag (fredag den 13), og gjett hva!

tommelopp
En uteligger jeg traff på lesesalen. Han var merkelig glad på min vegene.

Bestått som bare faen! God tilbakemedling fikk jeg også, så jeg er motbydelig selvtilfreds for øyeblikket. Det er så man rent glemmer at man har to oppgaver igjen å skrive og at man knapt har lest til eksamen. Ja, i et slikt historisk øyeblikk er det i det hele tatt lite annet som virker viktig. Og nå kjære fiktive leser (du har vel ikke noe imot at jeg kaller deg fiktiv?), er det på tide å feire!

sur
Er  det en O-ve i salen?

Men, neida! Selvfølgelig er det ingen som skal på byen i dag. Så da blir det nok til at jeg blir hjemme igjen og onanerer mens jeg griner (mamma: hvis du leser dette, vil jeg du skal vite at jeg ikke er stolt av meg selv). Eller kanskje jeg heller heller skal høre på en låt av mitt nye favorittband (nesten)?

Pomplamoose

pomplamoose
Sammen er de en grapefrukt og en elg.

Denne indieduoen oppdaget jeg tilfeldig gjennom Collegehumor.com, hvor noen hadde lagt ut en fantastisk coverversjon av Michael Jacksons Beat It som de hadde laget. Jeg falt pladask og etter å ha hørt en del andre låter av dem, falt jeg... var jeg helfrelst. Du burde også sjekke dem ut!

Men nå er jeg pent nødt til å gå, selv om jeg gjerne skulle skrevet mer, for, som de mer observante av dere har fått med seg, sitter jeg på en lesesal og er nok pent nødt til å gå tilbake til studeringa, sann.

Lev lenge og florer!

The greatest thing you'll ever learn

ravenheart1
Til Amalie

I've got just the thing for thee

No apocolyptic ghouls
thingumajigsaw1
Selvportrett i et langtidsperspektiv

Trodde du banjo var bare for country-musikere? Og sag bare for snekkere? Da har du sannsynligvis aldri hørt om Thiguma*jigSaw - den nye lyseste stjernen på splatterfolk-himmelen. Duoen, som er basert i Drammen (ja, jeg har faktisk støtt på de et par ganger), består av The Severed Headmaster (Seth Horatio Buncombe) på banjo/vokal og Little Myth Epiphanymph (Martha Redivivus) på sag, tverrfløyte og en-en-sånn-liten-pianoting-som-man-blåser-inn-i. De har mange referanser, men er kanskje sterkest inspirert av irsk folk og skrekkfilmer. Spesielt for alle med sans for det makabre, er dette bandet et må-høre - de kan vise til sanger med innhold som bla. nekrofili, blod og et helt album basert på Jack the Ripper.

De har blant annet blitt beskrevet som "a pair of psycho Norwegians obsessed with death" og "mesmerising". Selv kan jeg si at de har vært en av mine favorittband i de tre årene eller så siden jeg først så dem live og at på min mp3-spiller er det bare to artister jeg aldri skipper over Tom Waits og Thinguma*jigSaw. Såvidt meg er bekjent er de for tiden på turné i Europa, men om du noen gang hører at de skal spille et sted nær deg, kan du ikke med god samvittighet (min) unnlate å få med deg deres aukustiske toner fra himmelen - og helvete.

thingumajigsaw2
Mer tidsriktig, fotografisk portrett
Det eneste jeg har å utsette på dette bandet er at de ikke, i god rocketradisjon, går løs på instrumentene sine - de har tross alt et hendig verktøy lett tilgjengelig på scenen. Jeg skal forsøke å nevne det for dem en gang. Til slutt vil jeg gi ordet til filosofen Buncombe, for, som han så korekt observerer: we're all doomed.


Thinguma*jigSaw - Camp Blood Then and Now
Les mer i arkivet » Januar 2010 » Desember 2009 » November 2009
hits